Emner i norske folke- og skolebibliotek: Generelle emner i faglitteratur

Har du noen gang lurt på hvilke emner som er mest representert i norske bibliotek? Bibbi-katalogen inneholder metadata om flertallet av alle norske og utenlandske utgivelser som er kjøpt inn av bibliotek i løpet av de siste seksti årene. Vi har dykket ned i statistikken knyttet til vår bruk av Bibbi-emner og skal presentere noen funn i en ny artikkelserie. I dagens artikkel, som er den første i serien, ser vi på de mest populære generelle emnene i faglitteratur — gjennom tida og fra de siste fem årene. Men først, litt bakgrunn om Bibbi-emner.

En kort bakgrunn om Bibbi-emner

Biblioteksentralen er Norges første sentrale metadataprodusent for norske folke- og skolebibliotek. Nesten helt fra oppstarten på slutten av 1950-tallet har vi benyttet oss av det samme emnesystemet for å beskrive bøkene som er blitt innkjøpt, nemlig Bibbi-emner.

Bibbi-emner ble publisert for første gang i 1963 under navnet “Alfabetisk emneordregister til Deweys desimalklassifikasjon”. Formålet med publikasjonen var å sørge for at den systematiske kortkatalogen, altså katalogkortene som var tematisk organisert etter Dewey-systemet, enklere kunne nyttes av publikum. Med emneordregisteret i bokform i skrankene til landets bibliotek, kunne både bibliotekarer og bibliotekbrukere lete etter et bestemt emne med bruk av ord. Fant man emnet man var ute etter, fikk man se deweynummeret som var koblet til emneordet og deretter finne dets plassering på hylla. Forhåpentligvis ville man faktisk finne en bok eller to der med det aktuelle deweynummeret. I alle fall ville man finne bøker innenfor samme fagområde.

På slutten av 1970-tallet var Biblioteksentralen den første bibliotekfaglige aktøren i Norge til å ta initiativ til å digitalisere katalogkortene sine. Fra nå av skulle man registrere nye poster i det relativt nye maskinlesbare formatet MARC. Dette var på mange måter et tidlig og fantastisk fremskritt for bibliotek. Nå kunne man søke etter beskrivelser av bøker direkte i databaser. Fremskrittet i stort sett hele bibliotekverdenen gjaldt imidlertid kun for digitaliseringen av bibliografiske katalogkort. Emneregistre, sammen med person- og andre autoritetsregistre, ble i stor grad degradert til intern bruk. Bibliotekbrukere kunne søke etter et emne i databasene, men som regel kunne de ikke bla i et emneregister slik man kunne gjøre i skranken. Det varierte også hvorvidt man kunne søke etter alternative termer og komme frem til riktig emne. Bibbi-emner fortsatte å bli publisert i bokform frem til slutten av 1980-tallet.

Emneord i streng

I dag består Bibbi-emner av omtrent 50 000 emneord i streng. Emneord i streng skiller seg fra frittstående emner og emner i tesauri ved at de kan representere flere av aspektene som inngår i ett sammensatt emne. Dette gjør det mulig å si, for eksempel, at Per Anders Todals Havlandet handler om «kulturhistoriske aspekter ved kystområder i Norge», med emnestrengen Kystområder – Norge – Kulturhistorie

Strengene begynner alltid med et hovedemne som kan være etterfulgt av en eller flere underemner. De blir konstruert på en måte som kan fortelle oss noe om hvordan aspektene relaterer til hverandre. Slik kan vi skille mellom bøker som handler om «forskning om norsk historie» Norge – Historie – Forskning og «forskningens historie i Norge» Forskning – Norge – Historie.

Biblioteksentralen har et prosjekt på gang hvor vi ser på hvordan vi best kan tilgjengeliggjøre emneordene våre igjen, nå på maskinlesbart vis. Vi ønsker blant annet å se på hvordan relasjonene mellom emneordene i strengene bedre kan utnyttes i sluttbrukerverktøy. Vi kommer til å skrive mer om prosjektet her på bloggen etter hvert.   

Vedlikehold av Bibbi-emner

Emneregisteret vårt blir jevnlig vedlikeholdt. Utgåtte deweynumre og foreldede termer blir erstattet med oppdaterte numre og termer, og det lages henvisninger fra de gamle til de nye. Samtidig konstruerer vi stadig nye emnestrenger for å beskrive bøker så spesifikt som mulig. I mars 2020, for eksempel, la vi til 71 nye emnestrenger. 35 av disse kan tolkes som nye hovedemner. Inkludert her finner vi disse herlige emnene: Påskeharen, Tingeling (katt), Tussetroll (katt) og Hopping .

Emneordpraksisen endrer seg også over tid, hvilket er reflektert i systemet. For eksempel er ca 11 000 emner blitt tatt ut av bruk gjennom tiden. Mesteparten av disse er emner der sjanger-form-termer ble bakt inn i emnestrengen etter gammel praksis. I begynnelsen av 2010-tallet, begynte vi å fjerne disse termene fra emnestrengene våre og registrere dem i MARC-felt 655 for sjangre i stedet. 

Våre emner er oppdelt på seks emneregistre, ett for hvert emnefelt vi bruker i MARC: Person som emne (600), Korporasjon som emne (610), Konferense som emne (611), Standardtittel som emne (630), Generelle emneord (650), og Geografiske emneord (651). Den desidert største av disse er registeret for generelle emner, som inneholder 27 980 emnestrenger. I dag skal vi se nærmere på statistikk knyttet til bruken av generelle emner til å beskrive faglitteratur i norske folke- og skolebibliotek.

Topplister for faglitterære emner

Tidenes topp 15 generelle emner for fagbøker
Emne Antall
1 Matlaging : 641.5 668
2 Personlighetsutvikling : 158.1 649
3 Matematikk : 510 570
4 Personlig kristenliv : 248.4 500
5 Fotball : 796.334 307
6 Dyr : 590 298
7 Norsk språk – Bokmål – Lærebøker – For fremmedspråklige : 439.82824 290
8 Engelsk språk – Lærebøker : 428.2 285
9 Norsk språk – Bokmål – Lærebøker : 439.8282 254
10 Julepynt : formingshobbyer : 745.594/12 240
11 Hunder : 636.7 233
12 Dinosaurer : 567.9 227
13 Verdenshistorie : 909 210
14 Hagebruk : 635 206
15 Jakt : 799.2 206

Matlaging og Personlighetsutvikling er altså tidenes mest populære fagbokemner hos norske bibliotek. På topplisten for de siste 5 årene har Matematikk dog tatt ledelsen, og Matlaging har sklidd ned til syvende plass. Personlig kristenliv har falt fra fjerdeplass helt ut av topplista og gjenfinnes på 17. plass:

Topp 15 generelle emneord for fagbøker fra de siste fem år
Emne Antall
1 Matematikk : 510 392
2 Norsk språk – Bokmål – Lærebøker : 439.8282 204
3 Personlighetsutvikling : 158.1 204
4 Norsk språk – Bokmål – Lærebøker – For fremmedspråklige : 439.82824 163
5 Naturvitenskap : 500 101
6 Dinosaurer : 567.9 96
7 Matlaging : 641.5 94
8 Dyr : 590 89
9 Norsk språk – Bokmål – For fremmedspråklige : 439.82824 88
10 Engelsk språk – Lærebøker : 428.2 86
11 Engelsk språk – Lærebøker – For norskspråklige : 428.2/43982 81
12 Fotball : 796.334 80
13 Klær – Strikking : tekstilkunst : 746.432/0432 72
14 Minecraft (dataspill) : 794.8/5 72
15 Feminisme : 305.42 70

I matlaging, som i det meste, er det tydelige trender som bølger opp og ned; fra 1985 til 1993 godkjente vi i jevn takt 20 kokebøker med emne Mikrobølgeovner : matlaging, men etter det er det kun en eneste attpåklatt fra 2004 som har passert gjennom våre hender og videre ut i verden.

Det siste år kommer Alfabet opp som en bobler fra 18. plass de siste 5 år og helt opp på 3., hovedsakelig med drahjelp fra Janne Aasebø Johnsens bokserie Ordriket bokstavoppdrag, som har et lesehefte om hver bokstav fra A-Å:

Topp 15 generelle emneord for fagbøker fra det siste året
Emne Antall
1 Personlighetsutvikling : 158.1 70
2 Norsk språk – Bokmål – Lærebøker : 439.8282 66
3 Matematikk : 510 55
4 Engelsk språk – Lærebøker – For norskspråklige : 428.2/43982 38
5 Alfabet : 411 34
6 Norsk språk – Bokmål – Lærebøker – For fremmedspråklige : 439.82824 27
7 Samfunnskunnskap – For fremmedspråklige : 300 23
8 Kjærlighet : 306.7 21
9 Matlaging : 641.5 21
10 Dyr : 590 20
11 Fotball : 796.334 20
12 Klimaendringer : miljøproblemer : 363.738/74 20
13 Miljøvern : 363.7 20
14 Barneoppdragelse : 649/.1 19
15 Minecraft (dataspill) : 794.8/5 19

I løpet av det siste året ser vi også de aktuelle emnene Klimaendringer og Miljøvern klatre oppover på lista og inn i topp 15.

Det er opplagt når man går igjennom disse listene at Bibbi-emner beskriver samlingene til folke- og skolebibliotekene, ikke samlingene til fagbibliotekene. Både Bibbi og Humord (emnesystemet som brukes blant annet av Universitetsbiblioteket i Oslo) oppretter nye termer på behovsbasis. Stikkprøver viser at der Humord stort sett er lagd for å beskrive faglige og akademiske tekster, er Bibbi rettet mot mer praktiske og hverdagslige tekster. Vårt vokabular har hittil ikke hatt behov for Osteoarkeologi eller Etnofilosofi, Humord har ikke trengt 5-2-dietten eller Hundedans. Mennesket lever muligens ikke av Surdeigsbrød : matlaging alene (emnet finnes kun i Bibbi), men hobbyer som Matlaging, Strikking og Fotball er likevel en viktig del av livet, og det gjenspeiles i hva folkebibliotekene kjøper inn og låner ut.

Del dette innlegget

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin

5 kommentarer

  1. Dette var interessant lesning! Jeg kom til å tenke på en av mine gamle helter, Barbara Bell, som skrev: “A current national bibliography is a mirror that reflects the culture, character and current interest of a country by listing its publishing output. Not only does it serve as an historical recorder, but when distributed to other countries, it serves as a ‘window’ to that country.»

    Selv om BIBBI-basen ikke inneholder alle dokumenter eller har samme emnedekning som nasjonalbibliografien, reflekterer jo dette utvalget hva som blir utgitt og hva som rører seg i samfunnet – og også hvordan dette endrer seg over tid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *