God digital formidling bygger på gode metadata

Metadata danner grunnlaget for søk, navigasjon, oppdagelse og formidling av bøker i digitale tjenester.

Metadata muliggjør at vi kan lage ulike typer søketjenester som svarer til ulike typer informasjonsbehov hos lånere. Det gjør det mulig for én person å finne frem til alle bøkene skrevet av en bestemt forfatter, mens en annen person kan finne en bestemt utgave av et verk de lenge har vært på utkikk etter.

Metadata gjør at bibliotekarer kan få en oversikt over hva de har i samlingen sin om et bestemt emne, slik at de kan gi god hjelp til lånerne sine. Og det gjør at lånere kan skille mellom bøker om et bestemt emne skrevet ut ifra ulike faglige perspektiver.

Metadata muliggjør utviklingen av tjenester som tilrettelegger for oppdagelsen av bøker som lånere ikke ante eksisterte, og det muliggjør anbefalingssystemer basert på menneskelige vurderinger.

God metadatautvikling gjør at vi kan tenke nytt rundt måten vi i dag formidler bøker.

Etter vår mening finnes det et stort potensial i norske bibliotek for bedre digital formidling av bibliotekets samling. Samtidig finnes det i dag altfor mange tjenester til bibliotek uten god utnyttelse av metadata. Det ønsker vi å gjøre noe med!

Hva er metadata?

Kort fortalt er metadata data som beskriver ulike aspekter ved annen data. I vår bransje benyttes begrepet som en betegnelse på informasjonselementer som brukes til å beskrive bøker og andre ressurser i bibliotekets samling. 

Typiske metadata for bøker inkluderer tittel, opphavsperson og emne, samt informasjon om utgivelse, språk og format. Metadata kan også ta form av identifikatorer som gir en entydig henvisning til ressursen (f.eks. ISBN) eller til mer utfyllende informasjon om elementer knyttet til ressursen (f.eks. ISNI og identifikatorer fra autoritetsregistre).

Metadata kan være ustrukturerte informasjonselementer (rådata) eller de kan være strukturerte etter bransjegivende formater (som MARC, Dublin Core eller ONIX) med bruk av felles regler og gjerne foredlet med metadata fra standardiserte vokabularer. De kan være faste (bokas forfatter endrer seg sjelden) eller endres løpende (lånestatus og hvor boka befinner seg). 

Metadata kan også være i form av vokabularer som beskriver ulike relasjoner mellom bibliografiske entiteter. Dette ser vi i nye modeller som LRM/RDA og BIBFRAME. Det ligger store muligheter i utviklingen av bedre digitale tjenester når disse relasjonene gjøres eksplisitte, og vi er godt i gang.

I never metadata I didn’t like

Jeg er litt for glad i halvdårlige vitser og ordspill. Det kan hende noen sniker seg inn i bloggpostene, og jeg beklager på forhånd. (Sorry, not really sorry.) Med det sagt, så har jeg faktisk møtt data som jeg ikke liker. Det finnes dårlige metadata. Det finnes også dårlig bruk av gode metadata. Dårlige metadata gjør det vanskelig, om ikke umulig, å utvikle gode tjenester. Dårlig bruk av gode metadata gjør det vanskelig å forsvare ressursbruken som skal til for å produsere gode metadata. Jeg håper denne bloggen kan utfordre hvordan vi bruker metadata i dag samtidig som vi utforsker det som blir viktigst framover: Hvilke metadata trenger vi for å lage verdens beste digitale formidling?

Elise Conradi, redaktør for Bibbinytt, 04.12.2019