Denne artikkelen er tidligere publisert på bibbinytt.no.
I Store norske leksikon defineres entitet på denne måten: «Entitet brukes om noe som er eller har vært […] og kan brukes om noe i naturen eller menneskeskapt, en ting, en hendelse, et konsept, et faktum, osv. En entitet er noe selvstendig og entydig – som har eller kan gis en entydig identifikator. En entitet kan beskrives ved sine attributter. I analysen forut for konstruksjonen av en database søker en etter entiteter og deres innbyrdes sammenhenger for den virkelighet databasen skal representere.»
Entitetsbaserte modeller. Fra en til flere entiteter
Når vi katalogiserer en bok, beskriver vi ulike bibliografiske entiteter. Tidligere katalogiseringsregler og modeller har betraktet boka som en enkeltstående manifestasjon og som én entitet – uten relasjoner til andre manifestasjoner av samme verk. Konsekvensen er at det har blitt vanskelig å koble sammen alle manifestasjoner eller utgaver av et verk.
Library Reference Model (LRM) og BIBFRAME er relativt nye entitetsbaserte modeller som fokuserer på boka som representant for ulike entiteter. Dette åpner opp for mer fleksible og dynamiske beskrivelser av bøker.
Nye katalogiseringsregler
De nye katalogiseringsreglene, RDA, støtter den entitetsbaserte datamodellen i LRM. Her beskrives det fire ulike entiteter som representerer enhver bok:
- Verk: Dette kan beskrives som det intellektuelle eller kunstneriske innholdet i en distinkt «skapelse» (eng: creation). For eksempel det konseptuelle innholdet i Hamsuns «Sult».
- Uttrykk: Tegnsettene som brukes til å uttrykke et verk. Dette kan være ulike språk og ulike former (for eksempel fra nedskrevet til høytlest tekst) av et verk. «Hunger» og «Sult» er to språklige uttrykk av verket «Sult». Likeledes er «Sult» som lydbok og «Sult» som papirbok to formbaserte uttrykk av verket «Sult».
- Manifestasjon: Kan forenkles litt til å tilsvare en bestemt utgivelse av et uttrykk. For eksempel er «Hunger» (oversatt av John Doe) fra Penguin Books 1983 og «Hunger» (oversatt av John Doe) fra Gyldendal 1992 to ulike manifestasjoner av samme uttrykk av verket «Sult». Likeledes er førstnevnte som papirbok og som e-bok to ulike manifestasjoner av samme uttrykk.
- Eksemplar: Selve kopien av en manifestasjon. For eksempel er min kopi av «Sult» i bokhylla hjemme og min kopi av samme bok på kontoret to ulike eksemplarer.
Andre entiteter som beskrives i modellen, er agenter (personer, familier og korporasjoner), og flere ulike entiteter (ting, sted, tid) som alle kan brukes til å betegne en boks intellektuelle innhold eller emne.
Verksregister
Vi mister dessverre de fleste av nyansene med den nye modellen når vi katalogiserer etter RDA i MARC-formatet. Dette formatet ble opprinnelig utviklet for å overføre katalogkort til maskinlesbare data og ivaretar manifestasjonen, men ikke forholdet mellom manifestasjonen og verket, eller mellom ulike verk, på en god nok måte.
Med et verksregister vil man både kunne beskrive et enkelt verk og relasjonene mellom ulike verk. Verkene blir representert med unik identifikator som gjelder for alle manifestasjoner av dette verket. På denne måten åpner et verksregister opp for bedre sluttbrukertjenester og vil også gjøre det enklere for utviklingsmiljøer utenfor bok- og bibliotekmarkedet å lage formidlingstjenester til bibliotek.
Biblioteksentralen følger derfor etter Nasjonalbiblioteket og oppretter et verksregister, slik at verksentiteten ikke går tapt. Vårt register vil være basert på den samme modellen som er brukt av Nasjonalbiblioteket.
