Kunstig intelligens og kunnskapsorganisering

På onsdag var nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre i Stanford og åpnet Fantastic Futures, den andre årlige internasjonale konferansen om kunstig intelligens for bibliotek, arkiv og museer. Stiller AI nye krav til verdiene våre? Og trenger vi fortsatt bibliotekarer som jobber med kunnskapsorganisering?

Jeg hadde gleden av å være til stede under den første konferansen i Oslo i fjor om Fantastic Futures. I år måtte jeg nøye meg med strømmingen. Presentasjonene er tilgjengelig på Youtube og jeg kan anbefale dem på det varmeste. 

Sammen med Stanford Libraries har Nasjonalbiblioteket vårt vært en pådriver for å eksperimentere med kunstig intelligens for bibliotek og dele erfaringer med andre. Dette gjør meg stolt, inspirert og takknemlig. Jeg er helt enig med nasjonalbibliotekaren når han i åpningstalen sier at kunstig intelligens og maskinlæring er verktøy vi ikke kan velge bort dersom samlingene våre skal være relevante i fremtiden. Kunstig intelligens brukt på all verdens vitenskapelig, kulturell og litterære arv vil kunne brukes til å utdanne mennesker, skape demokrati og ny kunnskap. Det vil kunne forbedre liv verden over. Dette er virkelig en fantastisk fremtid.   

Må vi fjerne bibliotekarene fra kunnskapsorganisering?

Jeg kjenner imidlertid at jeg blir en smule oppgitt når jeg nok en gang presenteres for denne fremtidsvisjonen og vi mennesker er totalt fjernet fra kunnskapsorganisering i bibliotek. Er det slik å tro at Sira Myhre mener at maskiner vil være bedre i stand til å forstå og organisere menneskelig kunnskap i fremtiden enn det vi mennesker er? Skal vi ha mer tillit til maskinelle tolkninger av våre dokumenter enn til menneskelige vurderinger?

Kunnskap er organisk. Den endrer seg i takt med hver ny tanke som blir publisert. Nye ideer får oss til å se nytt på eksisterende kunnskap og til å revurdere tidligere oppfatninger. Vi oppdager kontinuerlig nye måter å forstå verden og hverandre på. Vi som i dag jobber med kunnskapsorganisering vet at dette er en forutsetning for arbeidet vårt. Med hvert dokument vi analyserer, ligger det en implisitt vurdering av tidligere oppfatninger vi har hatt om kunnskapsuniverset. Vi oppdager systematiske fordommer og vi forsøker å fjerne disse. Vi skiller mellom nye tolkninger av eksisterende ideer, og ny kunnskap. Dette gjør at vi kontinuerlig justerer de verktøyene vi bruker for å belyse sammenhengene som finnes mellom ulike ressurser i samlingene våre.    

Vi må ta vare på verdiene

Dersom jeg har tolket ham riktig, sier Sira Myhre at vi ikke kommer til å trenge så mange bibliotekarer som driver med kunnskapsorganisering i fremtiden. Igjen, her kan jeg være enig med ham, forutsatt at vi begrenser definisjonen av kunnskapsorganisering til å være drevet av dagens teknologi. Men hvorfor i all verden skulle fagfeltet vårt slutte å utvikle seg? Spesielt nå, som vi er i ferd med å få et verktøy som kan lese alt som publiseres på 1–2–3? Det er nå mer enn noensinne at vi trenger mennesker med kompetanse innen kunnskapsorganisering. 

Vi trenger bibliotekarer som kan tolke sammenhengene som maskiner finner mellom dokumenter. Vi trenger bibliotekarer som kan identifisere de relasjonene som maskiner ikke er i stand til å kjenne igjen. Vi trenger bibliotekarer som kan skille mellom troverdige og ikke-troverdige kilder. Vi trenger bibliotekarer som kan kvalitetssikre arbeidet som maskinene gjør for oss og som kontinuerlig er på utkikk etter fordommer og feiltolkninger i kunnskapsuniverset. 

Viktigst av alt: Vi må ta med oss en bevissthet rundt de verdiene som styrer kunnskapsorganisering i dag. Vi må fortsette å kjempe for at organiseringsmetodene vi bruker er transparente. Vi må fortsette å kjempe for at datasettene vi produserer blir åpent tilgjengelig. Og vi må fortsette å justere teknologien vi til enhver tid tar i bruk i takt med de reelle behovene som bibliotekbrukere har.

En menneskelig og fantastisk fremtid

Vi trenger ikke å velge bort et helt fagfelt bare fordi vi har fått et nytt verktøy. Tvert i mot. Vi kan si ja takk, begge deler. Kunstig intelligens og maskinlæring er her for å bli, både i og utenfor bibliotek. Og det er fantastisk at Nasjonalbiblioteket er så godt i gang med å utforske hvordan vi kan ta i bruk dette verktøyet. Det er imidlertid ikke vanskelig å forestille seg en alternativ men like fantastisk fremtid med kunstig intelligens som den nasjonalbibliotekaren skisserer. Det er en fremtid hvor nettopp vurderinger fra mennesker i kunnskapsorganiseringen vil skille det vi finner i bibliotek med det vi finner utenfor bibliotek.

Del dette innlegget

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin

Én kommentar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *