Mens vi venter på nasjonal bibliotekstrategi – Biblioteksentralens nye metadataplaner

Hvordan kan vi bidra med metadataløsninger for folke- og skolebibliotek på en måte som legger grunnlaget for gode sluttbrukertjenester for søk, oppdagelse og formidling i framtida?

De siste månedene har vi brukt mye tid på å tenke over metadata og Biblioteksentralens rolle i forbindelse med ny nasjonal bibliotekstrategi. Gjennom å være et samvirkeforetak med norske kommuner og fylkeskommuner som eiere, har vi et særlig ansvar for å tenke langsiktig og til beste for utviklingen av gode kommunale bibliotektjenester i Norge. På metadata-fronten har vi i over seksti år løst denne oppgaven ved å produsere BIBBI-data og katalogposter til landets folke- og skolebibliotek.

Høringsinnspill

I forrige bibliotekstrategi fikk Nasjonalbiblioteket i mandat å levere gratis katalogdata til folkebibliotek, og i 2016 ble det utlyst et metadata-anbud for å løse oppgaven. Våre metadata ble vurdert som høyest i kvalitet, men etter en runde i retten tapte vi anbudet til Bokbasen, en metadataprodusent som i all hovedsak er eid av de største forlagene i Norge.

Nasjonalbiblioteket har nå levert gratis metadata fra Bokbasen i over to år, men ifølge evaluering av nasjonal bibliotekstrategi for 2015–2018, som ble publisert i januar i år, er denne løsningen «det elementet med lavest tilfredshet blant bibliotekledere». Vi tror dette i hovedsak skyldes at det nasjonale tilbudet om gratis katalogdata kun gjelder for norske utgivelser og at det inkluderer emnedata som ikke er sammenhengende med tidligere systemer.

Vi er stolte over at de fleste norske folke- og skolebibliotek har valgt å abonnere på våre data i hele denne perioden. Samtidig mener vi at det er et stort gode for norske bibliotek med gratis metadata levert av Nasjonalbiblioteket. Vi har sendt inn et innspill til den kommende bibliotekstrategien hvor vi skisserer hvordan vi mener at dette kan gjøres på en god måte for norske kommuner og fylkeskommuner. Her argumenterer vi for en entitetsbasert metadatabrønn som kan være tilgjengelig for alle bibliotek og tjenesteutviklere.

Utviklingstrekk

Det er vanskelig å planlegge godt for fremtidige metadatatjenester før ny bibliotekstrategi er offentliggjort, men noen forhold og utviklingstrekk er allerede godt kjent:

  • Det ligger fortsatt et stort potensial i utviklingen av gode formidlingstjenester med bedre utnyttelse av bibliografiske metadata.
  • Konsistens i data er nødvendig for å lage gode tjenester, og vi trenger framtidsrettede og tilgjengelige måter å dele dataene på.
  • Bibliotekverden beveger seg mot entitetsbaserte (autorisertbaserte) modeller, som vi ser med LRM og BIBFRAME.
  • Entiteter (autoriteter) er bra. Vi trenger flere identifikatorer fra autoritetsregistre i bibliografiske poster. Dette kan være et godt steg i veien mot lenkede data.
  • Alle skal i løpet av 2019 ta i bruk RDA. Biblioteksentralen startet i april.

Videre vet vi også at BIBBI-katalogen inneholder nesten 250.000 poster, hvorav litt under halvparten er til utenlandske utgivelser. BIBBI-katalogen kan betraktes som masterposter for alt som er blitt levert til folke- og skolebibliotek i løpet av de siste tiårene.

Etablering av et verksregister

På bakgrunn av disse punktene, har vi allerede gjort oss en del tanker om framtidig utvikling, før den nye nasjonale strategien er klar. I Biblioteksentralen ser vi et tydelig behov for et verksregister knyttet til BIBBI-dataene og vil utvikle et slikt register. Arbeidet med et verksregister vil i første omgang foregå «i kulissene», og vi fortsetter å levere katalogdata som før.

Vi vil bruke den samme datamodellen for verk som er under utvikling på Nasjonalbiblioteket, slik at vi kan integrere vårt register med det nasjonale. Vi mener at dette vil være den mest effektive måten å få verkene i folke- og skolebibliotek inn i det nasjonale verksregisteret.

Et verksregister vil gjøre oss i stand til å tilby «vasking» eller beriking av lokale katalogdata til folke- og skolebibliotek, der vi legger til nasjonale identifikatorer for verk og personer/korporasjoner på eksisterende katalogposter. Dette vil være enklest å oppnå med poster som har et BIBBI-nummer, men vi håper vi kan få det til for andre poster også. Vi mener bibliotekene gjør lurt i å vente med å vaske/berike sine lokale samlinger til Nasjonalbiblioteket har landet sitt verksregister.

Nye typer av metadata

Et verksregister vil også gjøre det mulig å utvikle bedre sluttbrukertjenester. Vi tror at tradisjonelle metadatatyper som emne, Dewey-nummer, sjanger og målgruppe fortsatt kommer til å ha en svært viktig rolle å spille i formidlingen av bøker. Men vi undersøker også hvorvidt vi kan produsere eller samle inn andre metadatatyper, som anbefalinger, vanskelighetsgrad og data knyttet til lesersørvis. Det tror vi er etterlengtet hos mange bibliotek.

Vi er svært takknemlige for tilbakemeldinger, kommentarer og forslag til andre metadatatyper eller produkter dere ønsker at vi skal kunne produsere og levere. Vi eksisterer for å støtte bibliotek og satser på å fortsette å levere gode metadatatjenester i mange år framover.

Del dette innlegget

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *