Snart kommer et nasjonalt autoritetsregister for sjanger og form

Nasjonalbiblioteket, Biblioteksentralen og Bokbasen samarbeider nå om å utarbeide et nasjonalt autoritetsregister, en tesaurus, for sjanger og form.

Sjanger- og formtermer skiller seg fra emneord ved at de sier noe om hva et verk er, ikke hva det handler om. Sjanger/formtesaurusen blir en del av Nasjonalbibliotekets autoritetstjenester. Det betyr at metadataleverandørene vil bruke sjanger- og formtermer fra autoritetsregisteret i sine bibliografiske poster, og at systemleverandører og andre fritt kan bruke tesaurusen og lage egne tjenester basert på det.

Bakgrunn

Biblioteksentralen og Bokbasen har i dag sine egne lister over sjanger/formtermer med til dels ulike termer for de samme begrepene og ulik praksis for bruk av entall/flertall. I tillegg har Nasjonalbiblioteket sin egen liste, Norvok. Den har hittil bare blitt brukt i Nasjonalbibliotekets spesialbibliografier, men er nå også tatt i bruk i arbeidet med det kommende verksregisteret.

Det betyr problemer med konsistens og søk både i fellestjenester og i de lokale katalogene som har metadata fra flere leverandører. Et felles autoritetsregister hvor «byggesteinene» er begreper og ikke termer, og hvert begrep får sin identifikator, vil løse problemene med konsistens.  Begrepsinnholdet i sjangertermene «Krim» og «Politi og detektiver» er identisk, de får samme identifikator.  De kan dermed finnes igjen uavhengig av hvilke termer som er benyttet. Så lenge vi er avhengige av katalogposter for gjenfinning, er det en fordel å ha en av termene som foretrukket term, men i prinsippet vil identifikatoren gjøre dette overflødig.

Arbeidet med registeret

Arbeidet med registeret startet så smått opp i 2018 etter forslag fra Emnedatakomiteen (EDK). Nasjonalbiblioteket nedsatte en gruppe med representanter fra Nasjonalbiblioteket, Biblioteksentralen og Bokbasen med mandat å etablere en nasjonal autorisert sjangerliste.

Fra Nasjonalbiblioteket ble det stilt følgende krav:

  • Listene fra Nasjonalbiblioteket, Biblioteksentralen og Bokbasen skal integreres i et felles nasjonalt register og struktureres som en tesaurus med ekvivalens- og hierarkiske relasjoner samt definisjoner/bruksnoter. 
  • Det må tas hensyn til formatering av listen (RDF+Marc Authorities).
  • Videre må det bestemmes hvor listen skal publiseres (Nasjonalbiblioteket eller BARE).
  • Termene skal være på bokmål og nynorsk.

Arbeidsgruppen har gjort en del bestemmelser underveis:

  • Tesaurusen skiller ikke mellom barn og voksne.
  • Termene skal være i flertallsform.
  • Tesaurusen skal inneholde form- og sjangertermer for trykt materiale og e-bøker, men ikke for musikk, film og spill.
  • Det kan være aktuelt å utvide tesaurusen med andre materialtyper etter hvert.
  • Vi bygger i størst mulig grad på Library of Congress Genre/Form Thesaurus (LCGFT) og mapper til denne der det er mulig.
  • Tesaurusen er polyhierarkisk, det betyr at ett begrep kan plasseres i flere hierarkier.

Utgangspunktet for tesaurusen er altså de eksisterende listene til de tre institusjonene. De opprinnelige listene er ulike både når det gjelder innhold og struktur. Bokbasens liste er i tesaurusform, mens de to andre er flate lister. I praksis bød ikke strukturen på store problemer. De ulike listene bærer preg av litteraturbelegget de dekker. De som er mest like i innhold, er naturlig nok Bokbasen og Biblioteksentralen, da begge disse mest befatter seg med litteratur beregnet på et allment publikum. Termene i Nasjonalbibliotekets liste, Norvok, bærer preg av at de er brukt i Nasjonalbibliotekets spesialbibliografier.

Vi hadde i oppstarten stor nytte av å se på hva andre hadde gjort, og tidlig i prosessen var Nasjonalbiblioteket på studietur til Kungliga bibliotek. Deres Genre/formtermer er en del av «Svenska ämnesord» og er publisert som lenkede data gjennom tjenesten id.kb.se/. Den svenske listen bygger på og mappes til Library of Congress Genre/Form Terms (LCGFT). Selv om våre sjanger/formlister er mye mindre utbygd, så vi at det ville være store fordeler forbundet med å strukturere våre lister på samme måte og mappe til dem der det er mulig. Det gjør det blant annet enklere å utnytte eksisterende sjangeropplysninger på oversatt litteratur. Vi har også stor nytte av å konsultere formtermene i Humord og på sikt vurderer vi å mappe til dem også.

Arbeidsverktøyet vi bruker, er et fritt tilgjengelig nettbasert tesaurusverktøy, TemaTres. Det gir mulighet til å få inn de nødvendige relasjonene og å mappe til flere språk og flere vokabularer. Vi kan derfor både mappe til LCGFT og utarbeide termer på nynorsk. Det kan videre eksporteres i XML til ulike formater. Det er ennå ikke tatt noen beslutning om hvor registeret skal presenteres når det er klart og tilgjengelig.

Problemstillinger i arbeidet

Arbeidet tar mer tid enn vi trodde i utgangspunktet, og det gjenstår fortsatt mange diskusjoner og avgjørelser. Selv om det er stor hjelp i å sjekke LCGFT, er det utfordringer knyttet både til definisjon av begreper, hvor begrepene skal plasseres i forhold til hverandre, og hvilke betegnelser vi skal bruke som foretrukne termer. Hva legger vi i «Fantastisk litteratur»? Er det det samme som eller mer omfattende enn «Fantasy»? Hvordan kan «Eventyr» plasseres slik at vi får fram skillet mellom «Folkeeventyr» og «Kunsteventyr»? Er «Tidsskrifter» underordnet «Periodika», eller er de synonymer? Er «Fiksjon» et meningsfylt begrep?  

Noe som kanskje ikke er en utfordring, men kan gi noen pussige utslag, er at listen fra Nasjonalbiblioteket er såpass ulik de andre og har vært brukt på materiale fra tidligere tider. Sjangre som «Likprekener» og «Aktstykker» er det for eksempel neppe mange spørsmål etter i folkebibliotekene.

Veien videre

Arbeidet med nasjonal autoritetsliste for sjanger/form er godt i gang. Vi har holdt arbeidet litt for oss selv til nå, da vi fortsatt har såpass mange interne diskusjoner, men vi gleder oss til å åpne for kommentarer og forslag til nye termer fra bibliotekene.

Vi regner med at tesaurusen blir klar for lansering i løpet av 2020.

Biblioteksentralens perspektiv

Biblioteksentralen har en egen liste over sjanger-/form-emneord som har vært benyttet i mange år i folke- og skolebibliotekene, og vi tar utgangspunkt i denne når vi nå deltar i arbeidet med å lage en nasjonal autoritetsliste.

I forbindelse med arbeidet har vi hatt en del diskusjoner, også internt i Biblioteksentralen. Er for eksempel «Kjærlighet» og «Romantikk» det samme? Vi har tidligere brukt «Kjærlighet», men kanskje er «Romantikk» en bedre term? Eller skal vi fortsette med «Kjærlighet», siden innholdet (begrepet) er det samme – og begge termene uansett vil få samme id-nummer?

Vi har ikke tidligere delt opp sjangeren «Fantastisk», men vi ser at dette er et behov hos bibliotekene. Hvilke undersjangre er mest brukt? Vi har landet på «Dystopier», «Fantasy», «Kontrafaktiske historier», «Magisk realisme» og «Science fiction» – og ser fram til å sette på mer spesifiserte sjangre enn tidligere.

Den nasjonale sjangergruppa har i denne omgang ikke sett på sjangre for film og spill. Det kan være behov for et nasjonalt autoritetsregister også for disse medietypene. Biblioteksentralen har egne sjanger-/formliste for film og spill, og den vil antagelig også bli påvirket av den nasjonale autoritetslista for bøker, siden mange av begrepene/termene er de samme.

Vi vil ta i bruk den nasjonale sjanger-/form-tesaurusen når den er ferdig. Vi venter derfor med å gjøre vesentlige endringer i Bibbi-sjangrene i påvente av det nasjonale autoritetsregisteret. Å arbeide med en nasjonal tesaurus er morsomt og krevende. Resultatet vil forhåpentlig være til stor nytte for bibliotekene framover.

Del dette innlegget

Share on facebook
Share on google
Share on twitter
Share on linkedin

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *